Kronprins Frederiks stoll

Koordinater (UTM 32): 6611381 N 533639 Ø

Tekst og foto (når ikke annet er angitt): Norsk Bergverksmuseum, B.I. Berg

Kronprins Frederiks stoll, som går inn i fjellet like under Fredheim Helsesenter (eller Astmahjemmet som vi gamle Kongsberg-folk fortsatt kaller det), er et godt utgangspunkt for vandreturer opp Justisdalen til Kongensgruvehaugen og videre til Sachsen. Her begynner også Bergmannsstien til Kongsberg. Frederiksstoll var Sølvverkets hovedferdselsåre det meste av 1800-tallet, inntil anleggene ved Christian 7. stoll i Saggrenda var ferdige. Her sto det et stort bygningskompleks.

Tverrsnitt fra sør til nord av gruver og stoller fra Saggrenda til Kongens gruve.

Stolldriften 1792–1822

Stollen ble påbegynt i 1792 og slo gjennom til Armen gruve i 1822, en strekning på ca. 1,3 km. Stollen ble anlagt som hjelp for det langsiktige prosjektet med den 110 meter dypere Christian 7. stoll, som nærmest hadde stanset opp. Heller ikke Frederiksstoll ble fullført før Sølvverket ble offisielt nedlagt i 1805, men den var drevet over 1,1 km. Stollen og Armen gruve var de første tiltakene etter gjenopptakelsen i 1816. Etter gjennomslaget kunne gruvemaskinene plasseres i sjaktene rett over den og gruvedriften på dypet tas opp for fullt. Omkring 1830 ble tidenes største sølvforekomster funnet dypt nede i Kongens gruve. Sølvverket ble en rikdomskilde for den unge norske staten.

Hovedtrafikkåre

Christian 7. stoll ble gjennomslått til Kongens gruve i 1855, men det tok mange år med tilpasninger av stollen og bygging av nye anlegg utenfor den. Først i 1888 overtok Christian 7. stoll helt for Frederiksstoll som hovedtransportåre. Frederiksstoll fikk jernbane lagt på langsgående trestag i 1845, noe som tillot en femdobling av lasten og reduserte kostnadene sterkt.

 

Hestejernbane i Frederiks stoll. Tegning av Aug. Schneider i «Almuevennen» 1872.

Et stort bygningskompleks er borte

Utenfor stollen var det mange bygninger som sakkerhus (arbeiderbrakker), lagre og produksjonsanlegg som sjeidehus, smie, snekkerverksted og lenger nede i bakken pukkverk. Ytterst på berghalden sto det en overstigerbolig, lignende den som er bevart på Sachsen, med bryggerhus og stall. I 1880 var det 17 selvstendige bygninger her, med en samlet brutto golvflate på over 2000 kvm. Flere av bygningene her ble under oppbyggingen av anlegget nede i Saggrenda flyttet dit, noen til andre verksanlegg som Samuel gruve, og delvis ombygd.

Kronprins Frederiks stoll tegnet av J. Prahm 1855. Tegneren kaller den «Armen Grubes Stoll», og hele anlegget ved åpningen ble gjerne kalt «Armen Grube», noe misvisende siden selve gruva ligger langt inne i stollen. Det store sakkerhuset t.v. var i 1851 påbygd en etasje. Like over stollinngangen ses nattstigerboligen, bygd i 1847. Bak ses mønet av ertshuset med materiallager og stall. Nattstigerne var gruvas politibetjenter. De skulle forhindre sølvtyverier og foretok kroppsvisitasjoner av arbeiderne. T.h. foran en kontorbygning, tidligere sakkerhus, med en talje for heising av materiell til gruvejernbanen. Oppe i bakken bak ses berghalden og kahuset til Justisskjerpet, som i dag er gjenstøpt og befinner seg under gårdsplassen til Helsesenteret. (Norsk Bergverksmuseum)

 

I dag er bare muren omkring stollåpningen, «mundlochet», tilbake.

 

Av de tallrike bygningene utenfor stollen er det i dag er det bare en stor, flat plass med noen spor av murer igjen.

 

Nederst mot veien ligger trolig murene etter det store sjeidehuset.

 

Foto: Henning Tønsberg 1933.

Minnesteinen

Like ovenfor stollen ligger en stor stein med inskripsjoner hogd inn til minne om stollanlegget. Minnesteinen har et lite dikt av overberghauptmann Morten Thrane Brünnich, som foreslo og fikk myndighetenes aksept for anlegget.

Minnesteinen etter rensing og oppkritting på dugnad av Sølvverkets Venner i 2015. (Foto: Dag Kristoffersen)

Med én eller to e-er?

Den observante vil merke seg at navnet er skrevet inkonsekvent – selv på minnesteinen! Er stollen oppkalt etter Fredrik – eller Frederik med to e-er? Skrivemåten på danske kongelige varierer, ikke minst her på berget, men er i Danmark mer konsekvent den siste. Generelt kan man si, at dersom det mer autentiske Christian brukes, er det mest naturlig å bruke Frederik, slik jeg prøver å gjøre, mens moderniseringen til Kristian heller tilsier Fredrik. Kronprins-leddet utelates ofte i stollnavnet, og det varieres med eller uten opphold foran stoll. Det er ikke slik at noen av disse skriveformene ikke er «tillatt».

  Array
(
    [0] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 82
            [name] => Footer menu
            [slug] => footer-menu
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 82
            [taxonomy] => nav_menu
            [description] => 
            [parent] => 0
            [count] => 9
            [filter] => raw
        )

    [1] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 10
            [name] => Left menu
            [slug] => left-menu
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 10
            [taxonomy] => nav_menu
            [description] => 
            [parent] => 0
            [count] => 2
            [filter] => raw
        )

    [2] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 10
            [name] => Left menu
            [slug] => left-menu
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 10
            [taxonomy] => nav_menu
            [description] => 
            [parent] => 0
            [count] => 2
            [filter] => raw
        )

    [3] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 8
            [name] => Main menu
            [slug] => main-menu
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 8
            [taxonomy] => nav_menu
            [description] => 
            [parent] => 0
            [count] => 51
            [filter] => raw
        )

    [4] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 8
            [name] => Main menu
            [slug] => main-menu
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 8
            [taxonomy] => nav_menu
            [description] => 
            [parent] => 0
            [count] => 51
            [filter] => raw
        )

    [5] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 83
            [name] => Social menu
            [slug] => social-menu
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 83
            [taxonomy] => nav_menu
            [description] => 
            [parent] => 0
            [count] => 5
            [filter] => raw
        )

)