Kronene og løkkene i Håvet

Koordinater (UTM 32): 6614208 N 535410 Ø

Tekst og foto (når ikke annet er oppgitt): Bjørn Ivar Berg

Kronene i Håvet er et symbol for Kongsberg. Inskripsjonen med de kongelige monogrammene innhogd i fjellveggen like over byen symboliserer den nære koblingen mellom Sølvverket, bergstaden og kongene, framfor alt de eneveldige danske kongene. Kronene er et kulturminne knyttet til kongebesøkene, som med sin overdådighet sto i sterk kontrast til bergmennenes enkle dagligliv.

Håvet ligger like utenfor byen, på toppen av en bratt bakke som har gitt stedet sitt navn, i et område med godt bevarte løkker og steingjerder. Håvet er et mål for lettere vandreturer og utgangspunkt for stier på Storåsen. Fra Håvet er det fin utsikt over byen. Håvet kan nås både fra bysiden og – med en slakere atkomst – fra P-plass i Funkelia via Persløkka på den andre siden.

I Kongsberg-sangen heter det: «Alt for Norge! Alt for Norge! Vi har lovet det ved Kronene i Håvet.» Slik ville dikteren, hyttemester Ragnvald Støren, forene folkets nasjonale forpliktelse i ordene til kong Haakons valgspråk med Kronenes uttrykk for bergstadens sterke bånd til kongehuset – selv om bare én av de ni kongene som den gang var representert der, var konge over et fritt og selvstendig Norge.

Inskripsjonen består av de kronede monogrammene til elleve konger og én dronning som har besøkt Kongsberg, med årstall for besøkene, samt et vers omkranset av pyramider – minnestøtter med Christian 4.s initialer, kroner og årstallet 1623 for sølvfunnet. Over verset: Den norske løve og bergverkssymbolet «Schlegel und Eisen» med krone over – som på Overbergamtets segl den gang, i dag Norsk Bergverksmuseums logo.

 

Verset lyder: «Her hvor vildsom Ørk har været / Og sig grumme Dyr har næret / Nu et Guds Skatkammer findes / Hvor den ædle Sølverts vindes / Norge derved staaer i Blomster / Kongen ogsaa har Indkomster / Sex af Konger har erfaret / Hvilken Skat her er bevaret».

 

Den eneste dronningen som har fått sitt monogram på fjellveggen, er Sophie Magdalene, kong Christian 6.s dronning. Hun fulgte kongen på en lang Norges-reise i 1733. Den underliggende grunnen til at dronningen ble tatt med på inskripsjonen, kan være det nye kongeparets pietistiske holdning og vekt på ekteskapet – i motsetning til forgjengeren. Kongeparet spiste offentlig aftensmåltid på Kirketorget, oppvartet av bergmusikantene og i bergallmuens påsyn. Etter en befaring i Gruveåsen, passerte kongen og hans følge Håvet hvor hans initialer var innhogd og bemalt. Dronningen fulgte dagen etter kongen på en ny befaring til Kronprins Frederiks gruve, der hun selv hogg ut en sølvstuff.

Fra journalen over kong Christian 6.s og dronning Sophie Amalies reise til Norge i 1733, utgitt i 1745. Vi merker oss flere ting: 1) navnet Skjeggetrengslet (det er dokumentert allerede i 1704), 2) teksten «Ved GUds Naade er dette funden det Aar 1623» som ikke finnes i dag, 3) bare kongens – ikke dronningens – monogram er gjengitt (men regnskapene forteller at begge ble innhogd samtidig), og 4) det opprinnelige verset med «Fire Konger har erfaret» (et par andre språklige avvik fra det eksisterende verset kan leseren finne selv).

Skjeggetrengslet

Kronene ligger ved den gamle bergsveien opp Håvet over Funkelia til Gruveåsen. Like før Kronene går veien gjennom ei kløft kalt «Skjeggetrengslet». Som barn ble vi fortalt at vi måtte tie stille når vi gikk gjennom Skjeggetrengslet, ellers ville det gro skjegg på oss. Navnet kan heller ha kommet av at en av de gamle, skjeggete bergmennene som sprengte ut denne skjæringen med fyrsetting, var uheldig og fikk skjegget påtent. Skjegg var moderne i renessansen. En annen versjon er at det hendte skjegg ble påtent av fakler som bergmenn bar i mørket gjennom den trange passasjen. Enda et forslag går på naturformene på stedet, at bergveggen på sørsiden (t.h. på bildet) heller utover som et skjegg.

En skjeggete bergmann har tent et fyrsettingsbål i gruva. (G. Agricola: De re metallica, 1556)

Kronene skal ha blitt påbegynt ved kong Frederik 4.s besøk på Kongsberg i 1704, da hans og de tre foregående kongenes monogrammer ble innhogd. Opprinnelig omtalte verset derfor at fire konger «har erfaret / Hvilken Skat her er bevaret», som ved Frederik 5.s besøk i 1749 ble endret til «Sex af Konger …». Det har vært usikkert om den alkoholiserte kong Frederik 5. kom så langt som til Kongsberg under dette Norges-besøket, men samtidige kilder kan fortelle at han var her.

Utsnitt av bykart fra 1797 viser fegater i Håvet – «Lille- og Stor-Hovet» – og kjente steder som «Krone Bierget» og «Skiægetrængslet». Kruttmølla oppe t.v. (Riksarkivet BS I 5)

Løkkelandskapet

Veien opp Håvet er innfallsporten til den best bevarte delen av det gamle løkkelandskapet som omkranset byen. Løkkene er små enger og jordstykker som ble ryddet av bergmennene på 1600- og 1700-tallet for å sørge for et tilskudd til husholdningenes kosthold. Flere bergmannsfamilier holdt ku som ga melk til barna. Mange løkker gikk med tiden over i mer velstående innbyggeres eie, og noen ble brukt som lysteiendommer.

Utsnitt av løkkekart fra 1796 viser et sammenhengende belte av løkker nedenfra bybebyggelsen (Sandsværmoen nede t.v. og Korpemoen t.h.) opp mot Pukkverkselva i Funkelia og tjernet Trondhjemmeren, her kalt «Kiæring Kiendet», med «Hovet» omtrent midt i bildet og søndre del av Storåsen t.h. (Riksarkivet BS I 12)

Løkkene var inngjerdet med steingjerder, som det fortsatt er bevart mange av både i Håvet og andre steder rundt byen. Doble steingjerder kaltes fegater, det var der husdyrene ble drevet fra sine fjøs ved bergmannsboligene i byen ut til løkkene. I nyere tid er mange løkker og steingjerder blitt nedbygd av boligområder og andre anlegg, og det har vært strid om bevaring av løkkelandskapet. Svært få av løkkene er fortsatt i bruk til jordbruksformål.

I Håvet ligger det mange løkker, og noen holdes fortsatt i hevd. Sandnesløkkene t.h. ligger inn mot Storåsen. Hit fører fegata kalt Veslehåvet. T.v. Turistløkka (eid av Turistforeningen en periode). Utenfor bildet t.v., på sørsiden av veien opp Håvet, ligger de fire Bergeløkkene. Der ble det ikke bare dyrket høy, men også korn og poteter.

 

Utsikt fra fegata mot Storåsen over Sandnesløkkene ned mot byen og kirken.

 

Bergelåven er restaurert av Sølvverkets Venner.

 

Fegata kalt Veslehåvet fører fra Bergsbakken til Håvtoppen.

 

Foto: Henning Tønsberg, ca. 1930.

Bør innhoggingen fortsette?

Naturen, estetiske hensyn og kulturminnehensyn vil en gang sette en grense for mange flere konge- og dronningkroner som bør hogges inn i Håvet. Strengt tatt kan ikke framtidas monarker «erfare» skatter fra fjellet gjennom Sølvverkets drift, som stanset i 1958 – hvis vi ser bort fra Bergverksmuseets flotte samling av sølvstuffer, som fortsatt kan «erfares». Kanskje det er på tide å avslutte innhoggingen for godt, og først og fremst anse Kronene som et kulturminne fra sølvverkstiden? Kronene i Håvet er ikke fredet, og eies av Kongsberg kommune.

 

Kilder: Brosjyre Kulturminnestier: Håvet og Kruttmølledalen og Storåsen (Kulturminneåret 2009)

Jonas Kierulf: Journal og Beskrivelse over Hans Kongl. Mayest. Kong Christian den VI. til Dannemark og Norge &c. &c. og Dronning Sophia Magdalena med Frue Moder Margrevinde Sophia Christiana Deres foretagende Reise til Kongeriget Norge Aar 1733, København 1745

Statsarkivet i Kongsberg, Kongsberg Sølvverk regnskaper 1704 og 1733

 

  Array
(
    [0] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 82
            [name] => Footer menu
            [slug] => footer-menu
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 82
            [taxonomy] => nav_menu
            [description] => 
            [parent] => 0
            [count] => 9
            [filter] => raw
        )

    [1] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 10
            [name] => Left menu
            [slug] => left-menu
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 10
            [taxonomy] => nav_menu
            [description] => 
            [parent] => 0
            [count] => 2
            [filter] => raw
        )

    [2] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 10
            [name] => Left menu
            [slug] => left-menu
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 10
            [taxonomy] => nav_menu
            [description] => 
            [parent] => 0
            [count] => 2
            [filter] => raw
        )

    [3] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 8
            [name] => Main menu
            [slug] => main-menu
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 8
            [taxonomy] => nav_menu
            [description] => 
            [parent] => 0
            [count] => 52
            [filter] => raw
        )

    [4] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 8
            [name] => Main menu
            [slug] => main-menu
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 8
            [taxonomy] => nav_menu
            [description] => 
            [parent] => 0
            [count] => 52
            [filter] => raw
        )

    [5] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 83
            [name] => Social menu
            [slug] => social-menu
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 83
            [taxonomy] => nav_menu
            [description] => 
            [parent] => 0
            [count] => 5
            [filter] => raw
        )

)