Innovasjonen titanhvitt

I 1909 tok Farup patent på framstillingsmåte av titanfargestoff. I 1918 startet produksjonsbedriften Titan Co. med prøveproduksjon av TiO2-pigmentet Titanhvitt.
Innovasjonen titanhvitt la grunnlaget for den internasjonale titanindustrien basert på sulfatprosessen. Den var en av to industrielle innovasjoner med internasjonale konsekvenser som fant sted i Norge på begynnelsen av 1900-tallet, begge knyttet til industriselskapet A/S Elektrokemisk.
Utviklingen av ingeniør C.W. Søderbergs kontinuerlige, selvbrennende kullelektrode (Søderbergelektroden) og utviklingen av pigmentet titanhvitt skjedde i en periode da Elektrokemisk var et utviklingsselskap, og begge innovasjonene sprang ut av ”jernsaken” – etablering av en jern- og stålindustri i Norge. På grunnlag av et unikt kildemateriale stilt til disposisjon for BVM, Peder Farups etterlatte papirer, Gustav Jebsens private papirer I og II, bedriftsarkivet etter A/S Norske Titanfarveverker (1910-14), samt Elkem ASAs historiske arkiv, gjennomfører Frode Sæland et mindre forskningsprosjekt om denne prosessinnovasjonen i et innovasjonsteoretisk perspektiv.
Kontaktperson:
Frode Sæland. Tlf. 992 66 687. E-post: fs@bvm.museum.no