Bergverksdrift ved Kjennerudvannet

Tekst: Kåre Kullerud og Per Øyvind Østensen

Kjennerudvannet, som ligger langs veien innover mot Lurdalen, er en populær plass for bading, grilling og spaserturer. Tar man en tur rundt vannet, ser man flere steder spor etter tidligere tiders gruvedrift.

Sølv

I åssiden nord for vannet ser man en steinrøys, eller rettere sagt en berghald. Berghalden består av blokker av gråberg som ble brutt ut fra fjellet under driften av sølvgruven som ligger rett innenfor. Sølvgruven framstår i dag som et 100 meter langt og 20-30 meter bredt hull i bakken, delvis gjenvokst med trær og busker. Nede ved veien kommer en flott fyrsatt gruvestoll (horisontal gruvegang) ut i dagen. Stollen fungerte både som adkomstvei til gruven og som dreneringskanal. Sølvgruven ved Kjennerudvannet var i drift i til sammen 34 år i tiden mellom 1727 og 1782. På 1930-tallet ble det igjen gjort forsøk på drift av gruven, men det ble raskt oppgitt. Den siste spikeren i kista for denne sølvgruven ble satt av geologen Arne Bugge, som i en rapport i 1937 fastslo at det ville være nytteløst med videre undersøkelser.

Sink, kobber og bly

På østsiden av Kjennerudvannet ser man tydelige spor etter drift på forekomster av kobber, bly og sinkførende malm. Det var et engelsk selskap med det klingende navnet The Royalberg Copper Mines Ltd som tidlig på 1900-tallet satset stort på disse forekomstene. Driften varte ikke lenger enn fra 1904 til 1909, da selskapet ga opp på grunn av pengevanskeligheter. Malmproduksjonen ble i 1905 anslått til å bli 200 tonn per uke, men i løpet av de første årene ble det ikke tatt ut mer enn omtrent 1500 tonn. Kanskje ingeniør F.H.A. Wielgolaski i en rapport fra 1917 har forklaringen på hvorfor det gikk som det gikk, hvor han skriver: «Jeg har hørt megen tale om den grenseløst letsindige og ufornuftige måte, hvorpå gruben blev drevet for ovennevnte selskaps regning. Med sådan drift måtte det hele gå galt, selv om forekomsten var aldrig så god. Det var den almindelige mening på Kongsberg, at grubens ingeniører (hvorav der var tre ganger så mange som nødvendig) tænkte mere på sin bug og sit letsindige liv for øvrig samt på sin personlige behagelighet og bekvemmelighet enn på grubens fornuftige drift». Uansett, mens det hele sto på fikk det engelske selskapet bygd en prektig villa til direktøren, hus til de underordnede ingeniørene, og det ble bygd veier, ei smie og et vaskeri for å opprede malmen. Veiene ligger der fortsatt i dag, men av bygningene finnes det bare ruiner igjen. Det ble brukt over 1 million kroner i løpet av de 6-7 årene det engelske selskapet bygde opp anlegget. Da anlegget ble solgt på auksjon i 1912 fikk aksjeeierne tilbake 11 500 kroner.

Antofyllitt

På de lille neset som stikker ut i Kjennerudvannet rett vest for sink-kobber-blygruvene finnes også spor etter bergverksdrift, som det har vært mye hemmelighetskremmeri rundt. Det starter i 1801 med en artikkel av den danske professoren C.F. Schumacher som sier at han har funnet et for verden nytt mineral i nærheten av Kongsberg. Mineralet, som Schumacher kalte antofyllitt, er senere funnet mange andre steder, men det aller første funnet var altså gjort i nærheten av Kongsberg. Schumacher ga imidlertid ingen nærmere stedsangivelse. Funnstedet forble derfor ukjent i over 20 år. I 1825 kunne bergkandidat N.B. Möller rapportere om antofyllitt i en berghald ved et gammelt skjerp ved Kjennerudvannet. Möller forteller at noen personer først hadde forsynt seg med de beste stykkene av mineralet, før de kastet resten ut i vannet – for å sørge for at ingen andre skulle få noe.

Steinull

På slutten av 1930-tallet ble det ny aktivitet ved Kjennerudvannet. Direktøren for Norges geologiske undersøkelse Carl Bugge (tidligere myntmester) og statsgeolog Arne Bugge hadde under geologisk kartlegging i Kongsbergområdet påvist en bergart som egnet seg godt for framstilling av steinull. Like før krigen brøt ut i 1940 ble bedriften Den Norske Steinullfabrikk A/S etablert i et lokale på Gomsrud på Kongsberg, hvor Ulefos Esco AS ligger i dag. I en artikkel i Bergens Tidende (9. november 1940) står det om råstoffet for steinullen: «Det er en bestemt steinsort, hornblende, som brukes, og den finnes her på Kongsberg i store mengder. Det er store mengder av den ved Kjennerudvannet …». Arne Bugge skriver i 1936 at denne bergarten inneholder «… store ansamlinger av en sterkt grønn hornblende, som er gjennemtrukket av lange anthofyllittnåler».  Det er ingen tvil om at det er snakk om den samme bergarten hvor Schumacher fant antofyllitt i 1801. På de lille neset som stikker ut i Kjennerudvannet er det tydelige spor etter et gammelt steinbrudd hvor det har vært drift på den antofylitt-holdige bergarten. Den 26. november 1949 brant fabrikklokalet til steinullfabrikken ned til grunnen, noe som førte til at bedriften ble nedlagt.

 

En tur rundt Kjennerudvannet

 

Kartet viser kulturminnene du kan se på en tur rundt vannet. Stien på østsiden av vannet er grei å gå, men egner seg ikke for barnevogn eller rullestol. Grafikk: Kåre Kullerud

 

Stopp 1

Lite skjerp sør-øst for parkeringplassen ved Kjennerudvannet, antagelig fra begynnelsen av 1900-tallet. Foto: Bjørn Ivar Berg

 

Stopp 2

         

Øvre bilde: Grensemerke på grensen mellom Kongsberg og Øvre Eiker etter en grenseoppgang i 1853. Merket er hugd inn i fjellveggen like ved utløpet av elven fra Kjennerudvannet. Grensemerket er innringet med rødt i bildet nederst. Et tilsvarende grensemerke finnes på vestsiden av Kjennerudvannet – se stopp 13. Fra en rettsprotokoll fra 1853 kan vi lese: «indtil en brat Styrtning i en liden Aas lige ved Kjennerudvandsbækkens Udløb fra Kjennerudvandet paa den vestre Side af Bækken. I denne Styrtning blev nu indhugget et saadant Mærke [Schlegel und Eisen] 1853. Derfra gaaer Delelinien i nordvestlig Retning tvers over Kjennerudvandet til den søndre Ende af Landtværksløkken, hvor i Kandten af Fjeldet, paa en dersteds omtrent 10 Skridt fra Vandet ovenfor Veien staaende stor Steen igjen blev indhugget det samme Mærke». Foto: Per Øyvind Østensen.

 

Stopp 3

Rester av grunnmuren der boligen til direktøren ved The Royalberg Copper Mines Ltd. Solrikt med flott utsikt over Kjennerudvannet. Her var det nok godt å bo. Foto: Kåre Kullerud

 

 Stopp 4

Ruiner etter vaskeriet for oppredning av den sink, kobber og blyholdige malmen. Foto: Christian Berg

 

Stopp 5

Steinbruddet hvor bergarten som ble brukt som råstoff for steinullprodusjon ble tatt ut. Bergarten som ble tatt ut inneholder et mineral som heter antofylitt. Dette mineralet ble for første gang i verden beskrevet fra Kjennerudvann. Senere har mineralet blitt funnet mange andre steder. Foto: Kåre Kullerud

 

Stopp 6

Stollen lengst sør i gruvefeltet hvor the Royalberg Copper Mines Ltd. var aktive tidlig på 1900-tallet. Foto: Bjørn Ivar Berg

 

Stopp 7

Rasfarlig stoll. Ikke gå inn her! Foto: Kåre Kullerud

 

Stopp 8

Den nordligste delen av gruvefeltet hvor the Royalberg Copper Mines Ltd. var aktive. Den rustbrune fargen til materialet i berghalden tyder på at materialet inneholder kismineraler. Foto: Bjørn Ivar Berg.

 

Stopp 9

Berghalden med skrapstein fra sølvgruven sees bak det hvite huset ved nordspissen av Kjennerudvannet. Den rustbrune berghalden ved stopp 6 ser du til høyre. Foto: Kåre Kullerud

 

Stopp 10

En flott fyrsatt stoll fra 1700-tallet som går fra hovedveien innover mot sølvgruva. Stollen er ikke fredet og man kan gå inn – på egen risiko. Foto: Bjørn Ivar Berg

 

Stopp 11

Ved Kjennerudvann sølvgruve. I forgrunnen: betongfundamentet for heis- og maskinhuset som ble satt opp her i forbindelse med undersøkelsene i 1935. Høsten 1937 eller våren 1938 ble huset flyttet herfra til Mildigkeit Gottes gruve som ligger langs Knuteveien. Huset ble i 1964 gitt i gave til speiderne og flyttet til Jonsekollen, hvor det stod fram til det brant i 2018. Gruven befinner seg bak gjerdet. Foto: Per Øyvind Østensen.

 

Stopp 12

Et lite skjerp på vestsiden av Kjennerudvannet. De rustbrune partiene er rike på malmmineraler. Går du nær innpå bergarten vil du se gullskinnende korn av svovelkis. Foto: Kåre Kullerud

 

Stopp 13

Grensemerke på vestsiden av Kjennerudvannet. Se nærmere beskrivelse under stopp 2. Foto: Bjørn Ivar Berg

  Array
(
    [0] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 82
            [name] => Footer menu
            [slug] => footer-menu
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 82
            [taxonomy] => nav_menu
            [description] => 
            [parent] => 0
            [count] => 9
            [filter] => raw
        )

    [1] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 10
            [name] => Left menu
            [slug] => left-menu
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 10
            [taxonomy] => nav_menu
            [description] => 
            [parent] => 0
            [count] => 2
            [filter] => raw
        )

    [2] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 10
            [name] => Left menu
            [slug] => left-menu
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 10
            [taxonomy] => nav_menu
            [description] => 
            [parent] => 0
            [count] => 2
            [filter] => raw
        )

    [3] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 8
            [name] => Main menu
            [slug] => main-menu
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 8
            [taxonomy] => nav_menu
            [description] => 
            [parent] => 0
            [count] => 52
            [filter] => raw
        )

    [4] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 8
            [name] => Main menu
            [slug] => main-menu
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 8
            [taxonomy] => nav_menu
            [description] => 
            [parent] => 0
            [count] => 52
            [filter] => raw
        )

    [5] => WP_Term Object
        (
            [term_id] => 83
            [name] => Social menu
            [slug] => social-menu
            [term_group] => 0
            [term_taxonomy_id] => 83
            [taxonomy] => nav_menu
            [description] => 
            [parent] => 0
            [count] => 5
            [filter] => raw
        )

)